Man kan vel si at vi var litt spente på hva som ventet. Litt bortskjemte har vi vært så langt med privatsjåfører, leiebil og andre transportmåter som minner lite om packpacker livet. 15 1/2 time på tog gjennom Vietnam kunne da ikke være så big deal.
Natten skulle vi tilbringe i en ganske så trang 4 sengs kabin. Vi satte oss ned på de steinharde og 60-70 cm brede sengene og lo litt for oss selv. Særlig søvn kom det nok ikke til å bli. Håpet om å få kabinen for oss selv forsvant i det mor og sønn fra Polen stod smilende i døren. Trangt ble det kan man si. Men det kunne vært verre. Våre Polske venner viste seg å være hyggelig begge to og i motsetning til ruvende fulle amerikanere som hoiet gjennom gangene var de lyste på å få litt søvn de også.
Å påstå at vi fikk sove er en overdrivelse, togskinnene i Vietnam har nesten ikke en eneste meter med rett skinnegang. Ikke lenge etter avgang meldte sjøsyken seg eller togsyken om man vil seg. Toget beveget seg i absolutt alle retninger og vi hadde mer enn nok med å prøve å holde kroppene innenfor den svært begrensede plassen sengen kunne by på.
Vi fikk oss noen minutter med søvn nå og da og hadde i alle fall en seng å ligge i. De siste timene inn mot Hué gikk med til boklesing, kikke ut av vinduet og fotografering. Mye spennende å følge med på når dagen våkner til liv. Et grønt og frodig landskap med endeløse rismarker og skogområder. Mye av boligene er også bygget tett inntil togskinnen så litt av morgenrutinene fikk vi også med oss fra skinnene.
15 1/2 time etter avgang i Hanoi ankom vi Hué. Hotellet vi egentlig hadde booket oss inn på, Holiday Hotel (søsterhotell til Hanoi) hadde ikke ledig rom, passe irriterte og en smule skeptisk ble vi med til et annet hotell noen minutter å gå lengre ned i gata, Hong Thien Hotel 1. Ting ordnet seg (som det alltid gjør) og vi fikk oss en etterlengtet frokost/lunsj i 1200 tiden. Begge passe så svimle og slitne etter togturen, skrubbsultne, og litt gretne etter alt surr med hotellet.
Hué som by hadde lite å by på syntes nå vi. Byen har ikke spesielt sjarme og mangler karrakter, men har en stor severdighet man absoultt bør få med seg. Citadelen i Hué er en UNESCO’s World Heritage Sites beliggende nord for Perfume River som går gjennom byen.
Citadelen var tilholdsted for "The Nguyễn keiserne" Innenfor murene hadde kun keisere, konkubiner og de med best nettverk til Nguyễn dynastiet tilgang. Andre som måtte prøve seg på å komme inn ble drept.
Store deler av Citadelen ble bombet av amerikanerne under Vietnamkrigen men en del er restaurert og noe er bygget opp på nytt for å synliggjøre stedets storslåtthet. Vi hadde noen interessante timer innenfor murene før vi utslått av søvnmangel, varme og en lang gåtur kolapset for en ettermiddagshvil på hotellet.
Kvelden tilbragte vi takterassen til Xuan Trang Restaurant ikke langt fra hotellet. Supert sted med fantastisk god Vietnamesisk mat. Hele måltidet med forret, hovedrett og dessert samt drikke kom på den nette sum av 239.000 dong eller 60 kroner. Vi lever fint med det :-)
Rart å tenke på at det går mot vår hjemme i Norge allerede, og før man vet ordet av det er det 17.mai og sommer. Håper dere nyter våren litt for oss og husk å stille klokka på søndag da :-)
PS! Vi er nå kommet oss til Kambodsja og koser oss stort her. Mer om våre siste dager i Vietnam i neste blogg innlegg.
Etiketter: Vietnam
Innlegg
2 kommentarer:
Åter en gång tack för att jag får resa med er. Det är så spännande med bra skrivna resebloggar för man riktigt känner hur det är att sova i den hårda smala sängen och känna tågets ojämna rörelser. När ni så lägger bilderna i tillägg, så blir det perfekt.
Allt ser ut att ordna sig ("som det alltid gör", som Jarle så rätt kommenterade)för er och det verkar som att ni får ut mycket av resan.
God Tur vidare!
Päivi
Fantastisk beskrivelse av togturen og nydelige bilder! Det høres ut som dere har det strålende på tur og sammen. Fantastisk! Spennende å følge med videre.
Legg inn en kommentar