Pura Vida

Etter litt forvirring om ankomsttider var gjensynsgleden stor da søstrene Eikeland fant hverandre på flyplassen i San Jose i Costa Rica. Kirsti, kom den lange veien fra Oslo via London og New York, vi kom fra Los Angeles via Houston. Pilar, vår søte taxisjåfør kjøre oss den korte veien inn til Alajuela og hotellet vårt for natten. Det var mye å ta igjen etter 4 måneder over noen øl på den lokale pub'en som var åpen i byen.

Etter en god natts søvn satte vi kursen sørøst over, nærmere bestemt til Playa Chiquita på den karibiske siden av Costa Rica. I motsetning til nærmeste "by" Puerto Viejo var Playa Chiquita et rolig, "økologisk" og chill sted. Kirsti hadde booket en to etasjers bungalow på Tierra de Suenos. Et supert og tilbaketrukket sted midt i "jungelen" og kort gåavstand til stranden. Vi ble dog vekket at hanen Hans kl 05.00 hver morgen men lærte oss nå å leve med det.

Etter flere måneder på reise har vi blitt ganske vant til kunsten å gjøre "ingenting". Kirsti trengte noen dager for å lande før hun etterhvert slakket ned tempoet og virkelig kom inn i slaraffenlivet.

Vi tilbrakte flere late dager på Playa Chiquita, men fikk også med oss nabostrendene, et par gårturer og en meeget varm sykkeltur i over 35 varmegrader (anbefales forøvrig ikke) til Playa Manzanillo syv kilometer unna.

Vi fikk også med oss et veldig spennende tur til en liten kakaoplantasje hvor vi fikk se hele prosessen fra frukt til ferdig sjokolade. Veldig interessant og noen deilige smaksprøver ble det også.

Kveldene ble brukt på terassen med litt vin og pils. Kirsti gruste oss i Geni, mens Yatzy'n begynner å sitte litt bedre hos Helene og Jarle. Flere gode middager har vi også fortært, blant annet en fantastisk "Tuna Tokyo" på Jungle Love. Her måtte vi tilbake siste kvelden for å spise igjen. Veldig bra!

Tilbake i Alajuela møtte vi mammaen og pappaen til Helene, Tore og Inger Elise. Det ble nesten en hel Eikeland family reunion (manglet lillebror), veldig hyggelig å se mamsen og papsen igjen!

Vi var innom det som var av turistattraksjoner i byen (ikke særlig mange) før vi fløy et lite propellfly til vestkysten av landet, nærmere bestemt Liberia. Etter litt styr rundt leiebil, var vi alle 5 på plass i en super Toyota Landcruiser.

Første stopp, Playa Hermosa, kun en kort kjøretur fra flyplassen ved stillehavet. Og her fikk vi virkelig kjenne på varmen. Ca 40 varme i skyggen var nesten litt for mye av det gode midt på dagen, så da var det bare å legge seg til rette i skyggen. Vi bodde 3 netter på Villa del Sueno, et veldig flott sted, med få andre gjester.

Dagene fløy av sted med beach life, og ikke minst en tur opp til vulkanen Rincon De la Vieja. Spennende å se boblende gjørme og vann, og ikke minst kjenne lukten av svovel. Ett deilig avbrekk fra strandlivet.

Fra Playa Hermosa satte vi nesa mot Playa Tamarindo, ca 1 time sørover langs kysten. Et utbygd partysted og surfested i høysesong, men en stille og rolig by i slutten av april. Helene hadde booket oss inn på Arco Iris litt utenfor selve stripa og kort vei ned til stranden. Vi likte oss godt her og landlord Richard tok godt vare på oss.

Vi hadde noen supre dager i Tamarindo og endelig fikk vi også prøvd litt surfing. Kirsti og Jarle fikk litt surfeinstruksjoner fra Miguel, en av de lokale surfeheltene, og etter mye prøving og feiling fikk de begge til å surfe på bølgene. Helene kunne ikke være noe dårligere og med Jarle som "instruktør" kom hun seg etter mye tomodighet opp i stående stilling :-)

Familien Eikeland makset på brunfargen, Tore gikk litt hardt ut og ble rimelig rød første dagen, mens damene valgte den litt mer forsiktige varianten:) De dro i alle fall hjem med mere farge enn når de kom alle sammen...

Siste kveld med familien Eikeland ble tilbragt på Dragonfly. En liten koselig resturant rett ned i gata. Her nøt vi mango og chili cocktails, seabass, beef tenderloin og en deilig thai beef salat. Nam!

Vedlig godt å se familie hjemmefra etter fire måneder på reise. Men også veldig tomt når de dro. Det var nesten som å være tilbake i Norge et par uker for så å bli dratt tilbake til virkeligheten. Godt å kjenne at man også savner livet hjemme i Norge.

Nå er vi igjen to på tur. Vi har fikset oss en super liten 4x4 BeGo bil som de neste ti dagene forhåpentligvis skal få oss opp i regnskogen, ned til kysten igjen og siste etappe inn til Alajuela før vi den 15. mai setter kursen for Buenos Aires.

Pura Vida!

---

Lagt inn av Unknown kl. 5/08/2011 06:13:00 a.m.