Det var en litt betuttet stemning i bilen da vi startet opp og satte kursen for Santa Elena og Monteverde Cloud Forest. Etter å ha hatt besøk av familien til Helene de siste to ukene var det plutselig litt ensomt å bare være to på tur igjen. Godt vi har lært oss å omstille oss raskt og fikk humøret og reisegleden tilbake etter noen kilometer på landeveien.
Vi kom oss avgårde fra Playa Hermosa i 12 tiden, to timer forsinket da leiebilen vi skulle hatt hadde havarert på vei ned til oss. Med 180 km forran oss håpet vi å komme frem i god tid før mørket i vår BeGo 4x4. Ikke akkurat en SUV men en super liten tass med noe som minnet om en symaskin motor.
Mye er skrevet om veiene i Costa Rica, og det er ikke helt usant. Men mye av veinettet har asfalt og ligger ikke mye tilbake for veiene langs fjordene hjemme. Men, og det er et stort men. Kommer du på en vei som ikke har asfalt må du belage deg på mye risting og en god dose tålmodighet.
Kjøreruten vår fra Tamarindo til Monteverde. Hastighet og høyde over havet til høyre.
De første 150 kilometrene gikk aldeles utmerket, men så var det de siste 30 kilometrene da. Med en høydeforskjell på nesten 1200 meter de siste kilometrene på dårlige grus/stein veier var vi begge glade for at det ikke hadde regnet mye den siste tiden.
Veien ålte seg i sikk sakk oppover fjellsiden med en gjennomsnittshastighet som ikke kan ha vært mye over 10 kilometer. Kan vel si det slik at vi har aldri og kommer vel aldri til å kjøre så lenge i første gir igjen. Siste delen av turen plukket vi også opp noen lokale haikere som var storfornøyd med å få sitte på.
Etter noen humpete timer kom vi frem til Santa Elena, en liten og sjarmerende fjelllandsby ca 1400 meter over havet. En smule værsjokk ble det også med duskregn og kun 20 grader. På tide å få frem buksa og fleecen :-)
Vi hadde blitt tipset om Arco Iris Lodge på forhånd og booket tre netter her. Men kun noen få minutter ned til "sentrum" og fin fin beliggenhet i skogkanten kunne vi ikke hatt det bedre. Stedet drives av et tysk ektepar som definitivt har orden i sysakene. Rommet var stort og litt moderne hytteaktig. Et supert sted til en grei pris.
Santa Elena og Monteverde har mye å by på av aktiviteter, mer enn vi hadde tid til på våre to dager her. Alt fra frosker, sommerfugler, flaggermus, "sky skog", kaffe, reptiler og orkideer kan utforskes til minste detalj.
Dag en startet vi med en interessant tur til El Trapiche, en kaffe- og sukkerrør plantasje. Etter en lærerik og artig rundtur på plantasjen fikk vi se hvordan både kaffe og sukkerrør blir behandlet frem til ferdige produkter. Noen deilige smaksprøver ble det også.
Fra kaffe og sukkerrør tok vi oss en tur innom Jardín de Orquideas, en koselig liten Orkidè hage rett ved hotellet med 425 ulike orkidè arter. En søt lokal guide viste oss rundt og vi fikk blant annet se verdens minste orkidè. Og ja den var liten, på størrelse med et lite knappenålshode.
Siste post på programmet for dagen var Ranario Frog Pound. Et artig sted med 27 ulike frosker som koser seg i skogen rundt Monteverde. Guiden var en personlighet av de sjeldne. En sterotypisk froske guide. Fin fin humor hadde han også.
Dag to startet vi tidlig med Monteverde Cloud Forest. Guiden vår Jairo Castro tok oss med på en interessant og lærerik tur gjennom skogen hvor vi i tillegg til masse trær fikk med oss et fint fint eksemplar av Resplendent Quetzal og en grønn småfarlig Palm Pit Viper.
Ettermiddagen tilbragte vi i tretoppene i Selvatura Park, med en super Tree Top Walkway på noen kilometer, over 8 hengebroer, gjennom og over skogen. Fantastisk utsikt og en annen måte å se regnskogen på.
Vi hadde to supre dager oppe i Monteverde Cloud Forest. Absolutt et sted å anbefale, og et herlig avbrekk fra beachlife og varmen. Kjøreturen ned fra fjellet gikk betydelig enklere enn opp, mye takket være et bedre veivalg enn ruten opp.
Nå venter en uke med strandliv. Regner med at vi kommer til å henge i området rundt Mal Pais, et lite koselig sted med en fantastisk strand som bare fortsetter og fortsetter. Blir nok litt mer surfing og utforsking av områdene rundt. Skal nå få dagene til å gå :-)
Etiketter:
Costa Rica
Vi kom oss avgårde fra Playa Hermosa i 12 tiden, to timer forsinket da leiebilen vi skulle hatt hadde havarert på vei ned til oss. Med 180 km forran oss håpet vi å komme frem i god tid før mørket i vår BeGo 4x4. Ikke akkurat en SUV men en super liten tass med noe som minnet om en symaskin motor.
Mye er skrevet om veiene i Costa Rica, og det er ikke helt usant. Men mye av veinettet har asfalt og ligger ikke mye tilbake for veiene langs fjordene hjemme. Men, og det er et stort men. Kommer du på en vei som ikke har asfalt må du belage deg på mye risting og en god dose tålmodighet.
Kjøreruten vår fra Tamarindo til Monteverde. Hastighet og høyde over havet til høyre.
De første 150 kilometrene gikk aldeles utmerket, men så var det de siste 30 kilometrene da. Med en høydeforskjell på nesten 1200 meter de siste kilometrene på dårlige grus/stein veier var vi begge glade for at det ikke hadde regnet mye den siste tiden.
Veien ålte seg i sikk sakk oppover fjellsiden med en gjennomsnittshastighet som ikke kan ha vært mye over 10 kilometer. Kan vel si det slik at vi har aldri og kommer vel aldri til å kjøre så lenge i første gir igjen. Siste delen av turen plukket vi også opp noen lokale haikere som var storfornøyd med å få sitte på.
Etter noen humpete timer kom vi frem til Santa Elena, en liten og sjarmerende fjelllandsby ca 1400 meter over havet. En smule værsjokk ble det også med duskregn og kun 20 grader. På tide å få frem buksa og fleecen :-)
Vi hadde blitt tipset om Arco Iris Lodge på forhånd og booket tre netter her. Men kun noen få minutter ned til "sentrum" og fin fin beliggenhet i skogkanten kunne vi ikke hatt det bedre. Stedet drives av et tysk ektepar som definitivt har orden i sysakene. Rommet var stort og litt moderne hytteaktig. Et supert sted til en grei pris.
Santa Elena og Monteverde har mye å by på av aktiviteter, mer enn vi hadde tid til på våre to dager her. Alt fra frosker, sommerfugler, flaggermus, "sky skog", kaffe, reptiler og orkideer kan utforskes til minste detalj.
Dag en startet vi med en interessant tur til El Trapiche, en kaffe- og sukkerrør plantasje. Etter en lærerik og artig rundtur på plantasjen fikk vi se hvordan både kaffe og sukkerrør blir behandlet frem til ferdige produkter. Noen deilige smaksprøver ble det også.
Fra kaffe og sukkerrør tok vi oss en tur innom Jardín de Orquideas, en koselig liten Orkidè hage rett ved hotellet med 425 ulike orkidè arter. En søt lokal guide viste oss rundt og vi fikk blant annet se verdens minste orkidè. Og ja den var liten, på størrelse med et lite knappenålshode.
Siste post på programmet for dagen var Ranario Frog Pound. Et artig sted med 27 ulike frosker som koser seg i skogen rundt Monteverde. Guiden var en personlighet av de sjeldne. En sterotypisk froske guide. Fin fin humor hadde han også.
Dag to startet vi tidlig med Monteverde Cloud Forest. Guiden vår Jairo Castro tok oss med på en interessant og lærerik tur gjennom skogen hvor vi i tillegg til masse trær fikk med oss et fint fint eksemplar av Resplendent Quetzal og en grønn småfarlig Palm Pit Viper.
Ettermiddagen tilbragte vi i tretoppene i Selvatura Park, med en super Tree Top Walkway på noen kilometer, over 8 hengebroer, gjennom og over skogen. Fantastisk utsikt og en annen måte å se regnskogen på.
Vi hadde to supre dager oppe i Monteverde Cloud Forest. Absolutt et sted å anbefale, og et herlig avbrekk fra beachlife og varmen. Kjøreturen ned fra fjellet gikk betydelig enklere enn opp, mye takket være et bedre veivalg enn ruten opp.
Nå venter en uke med strandliv. Regner med at vi kommer til å henge i området rundt Mal Pais, et lite koselig sted med en fantastisk strand som bare fortsetter og fortsetter. Blir nok litt mer surfing og utforsking av områdene rundt. Skal nå få dagene til å gå :-)
Innlegg
3 kommentarer:
For en utrolig fin blogg! Du skriver kjempe bra, og bildene er nydelige! Kos dere videre :)
Hei Pia,
Og takk for kjempehyggelig kommentar.
Håper du får realisert drømmen om å reise Jorden Rundt. Er virkelig å anbefale :-)
Jarle
In addition, the pattern of playing habits preferred by male adolescents, such as card games, casinos, lottery purchases, and on-line playing, seems to have affected the playing drawback level. Particularly, the pattern of playing 돈포차 behaviors of male adolescents was discovered to result on} the low to reasonable playing severity level . It is illegal the law|is unlawful} for any firm to interact in, administer, or sell on-line poker or playing in Korea. South Korean playing laws are fairly restrictive in who could play, how usually they may play and what types of games may be be} provided. The solely forms of playing available across the nation are the national lottery and the Sport Toto which is a kind of sports activities betting lottery.
Legg inn en kommentar